Jeg er en jente på 18 år som går på privat skole for fotografering, modell og design i utlandet, en slik som koster mer enn de fleste har råd til, men jeg har søkkrike foreldre som betaler for at mine drømmer skal gå i oppfyllelse, de betaler bo- og livsoppholdet mitt, studiene mine, skolematerialet, data- og fotoutstyret mitt, og jeg kjører rundt i en sportsbil og gateracer til 2.760.000 kroner som jeg fikk i gave av de på min 18-årsdag. Jeg trives like godt foran kameraet som bak det og har mitt eget nettsted som reflekterer mine interesser rundt dette og mye av stoffet nedenfor er hentet og oppsummert derfra, er amatør-modell og -fotograf, men sikter på en profesjonell karriere. Jeg har iverksatt planer om å starte opp mitt eget kombinerte fotostudio og -butikk og selge kameraer og rekvisita og påta meg alle aspekter av foto-oppgaver innenfor boudoir, akt, mote, reklame, fest, bryllup, dåp, konfirmasjon, portrett og gruppe med mer, og nok en gang er det mine alt for rike foreldre som betaler gildet og gir meg alt jeg trenger. Jeg har hatt et kamera med meg så langt tilbake jeg kan huske, helt siden jeg var gammel nok til å holde i det, rette det mot noe og trykke på utløseren uten å miste balansen og falle på rumpa, min store lidenskap er naturfotografering, og foran kameraet har jeg lekt meg som modell siden jeg begynte å få former jeg var fornøyd med. Jeg har altså på grunnlag av min bakgrunn og nåværende status som elev ved en film- og fotoskole blitt invitert til å skrive en liten innføring til fotografering og filmproduksjon, artig synes jeg, men problemet med en sådan artikkel som denne er å begrense den til det mest grunnleggende og nødvendige, holde det hele allment og generelt, gi spredte råd om alt fra kjøp til spennende motiver, bruk av bilder og design av hjemmeside, så får jeg heller skrive mer spesielle og dypere artikler senere, spesielt om kamera-funksjoner og filmproduksjon, noe som blir for omfattende og teknisk innviklet til å ta for seg i denne innledende introduksjonen til emnet.

Å kjøpe digitalt kamera, videokamera og webcam
Problemstillingen og krangelen gjelder alltid det samme, valgets kval synes å være evigvarende uansett hvilket tiår eller århundre man skriver, helt siden det ble produsert mer enn ett kamera-merke, derfor skal jeg gjøre kort prosess: Når det kommer til fotografering, bør du kjøpe et Nikon-kamera, og ferdig med dèn diskusjonen! Jeg vil dog ikke anbefale deg en spesifikk modell. Hva for en modell som er perfekt for deg avhenger av dine behov akkurat for øyeblikket og i fremtiden og størrelsen på lommeboken din. Men ha i bakhodet ved kjøp, at til tross for hva folk flest tror og vil fortelle deg, så er det ikke noen som helst sammenheng overhodet mellom megapixler og kvalitet eller resultater. Faktisk vil et gammelt 2.1 megapixel Nikon Coolpix 800 kamera fra 1999 være mer enn nok for å tilfredsstille kravene den gjennomsnittlige fotograf setter til å være perfekt kvalitet selv til bruk for en fotoforstørrelse blåst opp til en 50x70 cm stor plakat. Det er spesifikasjonene, funksjonene og mulighetene, optikken, linsene, så vel som den manuelle kontrollen, fleksibiliteten og variasjonen og kombinasjonen av innstillinger som gir glimrende bilder, og når alt kommer til alt, er det bare "performance", altså prestasjon og oppfyllelse, og utfallet som teller, og glimrende blinkskudd skyldes for øvrig et godt øye for hva som vil bli gode bilder, ikke foto-utstyret. Det første trinnet i retning av gode bilder er at du lærer deg å kjenne og forstå kapasiteten og begrensningene til kameraet ditt under flest mulige ulike forhold gjennom å prøve deg fram.

"Nikon D3 leverer den høyeste bildekvaliteten vi har sett, og er det mest komplette kameraet vi har testet!" - skrev VG i sin ingress om det digitale speilreflekskameraet da det ble lansert, og ga det terningkast 6. Som jeg alt har skrevet i denne min anbefaling av digitale kameraer, så har antall megapixler svært lite å gjøre med det endelige resultatet, noe Nikon klart beviste med sitt 2.1 megapixel Nikon Coolpix 800 kamera i 1999. En suveren testvinner! I 2008 med sitt Nikon D3 slo produsenten nok engang fast at å telle megapixler er noe de gjør som ikke har greie på digital fototeknikk, og ikke bare gjorde de uvitende kunder til narr men de pekte også nese så det holdt til konkurrentene, selv de mest seriøse tungvekterne blant de. "Et komplett verktøy for en proff", skrev VG, og la til at ytelsen av kameraet satte referansen for bildekvalitet i framtiden, at det hadde uendelige muligheter og var bygget for å løse alle tenkelige fotosituasjoner en proff kunne komme ut for. Ja, i sannhet kunne de ikke få rost det nok. Personlig har jeg tilgang på massevis av profesjonelt og rådyrt utstyr gjennom skolen jeg går på, kameraer til flere hundre tusen kroner stykket, og i tillegg har jeg god kontakt med folk i bransjen og har fått låne og testet utstyr de færreste får holde mellom hendene sine annet enn i sine våte drømmer, og etter å ha prøvekjørt Nikon D3 en helg fant jeg ut at alt VG skrev om det da det ble lansert stemte, og at det var et herlig, funksjonsrikt og raskt kamera som ikke bare hadde en fantastisk bildekvalitet, men også var en råtøff følgesvenn som tålte alle former for utebruk og gjorde det mulig å jobbe selv under helt ekstreme forhold. Jeg gikk tvert til innkjøp av et selv. Nikon Coolpix 800 var et drømmekamera for amatørfotografer, Nikon D3 er det samme for selv de mest profesjonelle fotografer.

Mitt generelle råd i forbindelse med kjøp av digitalt kamera er å lese produktguider og tester av kameraer og tilbehør før du går til innkjøp av noe, ikke bare velg blant det de nærmeste fotobutikkene har på lager og i sitt vareutvalg, men finn kameraet du vil ha og spesialbestill det om nødvendig. Best er det selvsagt ikke bare å basere et kjøp på hva du har lest av andres erfaringer, men først ta beslutningen etter å ha følt hvordan det ligger i hånden, hvordan det er å håndtere og ikke minst om bildene du tar med det faller deg i smak i forhold til forventet resultat, men det er ikke alltid man får slike muligheter dessverre. Uansett, stol ikke kun på forhandlerens anbefalinger med mindre vedkommende faktisk anbefaler deg et kamera han eller hun ikke har lett tilgjengelig, helst vil de nemlig bare tømme ut og prakke på deg det de har liggende og foreslår sjelden andre alternativer.

Å handle videokamera er heller ingen lett sak. Aldri før har video-industrien sett en slik eksplosjon i lagringsformater som den vi erfarer i dag, og som markedet overstrømmes av alle de ulike alternativene, oppstår også forvirring. Lær deg først forskjellen mellom dem, finn et som ikke går på kompromiss med kvalitet, alt handler om koding og komprimering, og bestem deg dernest for videokameramodell. Dèt er mitt forholdsvis enkle, men svært gode råd, ved siden av det å uansett tenke langsiktig og ikke hoppe på feil bølge når det kommer til format - det har vist seg tidligere å kunne være fatalt!

Innkjøp av webkamera er langt lettere og billigere, og er her kun tatt med fordi jeg stadig vekk får spørsmål om jeg kan anbefale noe når jeg selv er online med cam. Er du en jente som selger frekke webcam-shows, så trenger du intet mindre enn i det minste samme detaljrikdom og høy klarhet som fra Carl Zeiss optikken i Logitech QuickCam Pro 9000 fra 2007 med overlegen bildekvalitet som gjør at bildegjengivelsen din forblir sylskarp hele tiden mens du kringkaster live og som også trekker fordel av integrert mikrofon med krystallklar konversasjon. Men hvis du kun trenger et kamera til bruk på en webcam-chat, så kjøp det billigste du kan få tak i, komprimeringsteknologien i programvaren på chat-serveren skaper støy og forvrengninger uansett, og jeg har sett at billige kameraer har en tendens til å komme heldigere ut av det enn dyre!

Anbefalt faglitteratur innen film- og fototeknikk
Finn Jacobsen, program-ingeniør i NRK, har utgitt en bok med tittelen "Videologi - håndbok i videoproduksjon". Den er skrevet for nybegynnere, amatører, lokalTV-produsenter og elever ved media-linjer og filmskoler, og tar for seg det man trenger å vite innen fortellerteknikk, kommunikasjon, psykologi, dramatisering, kontinuitet, intervju-opptak, idéutvikling, valg av location, fra idé til opptak gjennom storyline, synopsis, treatment, manuskript, dreiebok og storyboard, kameraføring, bildekomposisjon og opptaksteknikk, fargelære, lyshet, fargetone, fargemetning og fargetemperatur, lyslære, lysutstyr, tre-punkts lyssetting, nattlys, stemningskaping, lysfølsomhet, kontrastforhold, eksponering, og fokusering, optikk, optiske effekter, kamera-effekter, linser og filtre, lydopptak, lydutstyr, lyd-kontinuitet og bruk av musikk, tidsforløp, realisme, master shots, redigering, montasje og klipping, redigeringsutstyr for lyd og bilde, kamera-teknikk og -funksjonalitet og opptaksplan og produksjonsøkonomi for preproduksjon, produksjon og etterarbeide. Bokens innhold er lett forståelig forklart for alle, og dette er faktisk det eneste tipset jeg kommer til å gi i denne artikkelen i direkte forbindelse med filmproduksjon: Kjøp og les boken!

Casper Tybjerg, profesjonell fotograf, har utgitt en bok med tittelen "Fotobogen" (ja, den er dansk). Den veier ikke mindre enn 1,8 kg, er full av bilder og tips om digital fotografering, grunnleggende ting, og kan brukes som lesestoff, oppslagsverk eller inspirasjon, med en spennvidde fra luft- og undervannsfotografering til fotografering i hverdag og fest, og inneholder gode beskrivelser av hvordan man tar bilder i forskjellige situasjoner.

Casper Tybjerg har også utgitt en bokserie med tittelen "CLICKs fotobogserie" som fortsetter der hvor "Fotobogen" sluttet. Første bok heter "Fototeknik" og det er planlagt to nye utgivelser i serien i året.

Samtlig anbefalt faglitteratur kan for øvrig kjøpes via mitt nettsted dersom du ikke får tak i det annetsteds, som for eksempel i bokhandlere, antikvariater eller biblioteket.

Med kameraet i hånden
Digitalkamera og videokamera har i alle år vært allemannseie i den betydning at alle har eid og brukt det tekniske utstyret uten dypere kjennskap til både dèt og film- og fototeknikk, altså den smarte bruken av det som forvandler deg fra å være en alminnelig amatør til profesjonell. Fotografering handler kun om èn eneste ting, nemlig å fange en gitt stemning, med følelse, sjarm, sjel og det hele - motivet for et godt bilde ligger må vite ikke i de konkrete fysiske og håndfaste elementene i bildet. Jeg kan aldri få sagt mange nok ganger at alfa og omega er å trene opp sitt eget øye for blinkskudd samt å lære sitt eget kamera å kjenne, både funksjonsmessig og under flest mulige forhold, for selv med det best tekniske utstyret mellom hendene vil ikke kameraet gjøre jobben for en som ikke har sansen for å finne spennende motiver eller skape spenning innenfor søkerrammen der den ikke finnes i utgangspunktet. Dramatikk og liv i et bilde utgjøres ofte av noe så enkelt som lys og skygge, balansen eller disharmonien mellom disse, det gir følelsen av overhengende fare eller håp, alt ettersom, og dybde-effekt er også noe som undervurderes av - eller er totalt fraværende hos - hverdagsfotografen. Straks man blir klar over disse tingene, er problemet de fleste med et kamera i hånden står overfor å unngå klisjéer når de forsøker noe mer kunstnerisk enn å ta helt vanlige flate og kjedelige bilder som alle andre. Det finnes naturtalenter som uten noen gang å ha tenkt over det tar bilder som ligger høyt over gjennomsnittet der andres bilder ikke lar seg skille fra hverandre, du kan lett plukke de ut, de bærer preg av at vedkommende klarer å finne seg godt egnede posisjoner, avstand og vinkler, i forhold til motivet så og si uavhengig av situasjon - det de fleste nemlig så godt som aldri har i tankene, er at fotografen som regel er minst like mobil som motivet. Tilpasningsevnen, og det å forandre utgangspunktet til sin fordel, vitner om økt forståelse for det endelige resultat, og dermed en innsikt gjennomsnittsfotografen mangler eller av glemsomhet sjelden benytter seg av. Mange påstår at øvelse gjør mester, det betviler jeg sterkt, mange kan riktignok forbedre seg, men enkelte ting kan ikke læres, fantasi og oppriktig smak er to av de. Man kan kjøpe seg kunnskap og skaffe seg erfaring, men talent eller evne for noe kan ikke kjøpes eller tilegnes - enten har man det latent i seg, uoppmerksom på det kanskje, eller kan aldri oppnå det. Men er du uerfaren og river i omtrent syv hundrelapper på din egen foto-utdannelse ved å kjøpe de tre overnevnte anbefalte bøkene, så er det i hvert fall ingen grunn til at du ikke lenger skal kunne ta komposisjonsmessig forholdsvis korrekte bilder og vite å bruke innstillingene og teknikken i ditt kamera rett, noe som garantert vil gi deg langt bedre bilder enn tidligere.

Presentasjon og hjemmeside-design
Bilder er som Freia Melkerull sjokoladen - skapt for å deles med andre. Man har størst glede av sine bilder når man kan presentere de for andre og få positive tilbakemeldinger. Korteste veien fra negativ-stripen eller minnebrikken til publikum går i dag via Internett. Du trenger ikke lenger andres anerkjennelse for å åpne ditt eget foto-galleri for offentlig visning eller er avhengig av de rette kontakter, gode forbindelser eller tidligere suksesser for å få holde din egen eksklusive utstilling. Det kryr av nettsteder der du kan laste opp dine bilder, slike som tilbyr fototjenester, fotolagring og fotodeling helt gratis, unngå disse! Kjøp ditt eget domenenavn, betal for serverplass på et webhotell og lag en hjemmeside fra bunnen av som fullstendig eies og drives av deg og som gir deg fullstendig kontroll, så kan du eventuelt bruke de før nevnte fotosidene til å publisere noen smakebiter som trekkplaster til ditt eget nettsted.

Det er lett å gå seg vill i alle mulighetene når man skal designe en hjemmeside, og det er nettopp der den største fellen ligger, nemlig i at man risikerer å ønske seg for mye samtidig. Tenk stilrent, tenk helhetlig. Bilder og øvrig design skal fortjene hverandre, og det er viktigere at elementene styrker hverandre enn at de utfyller hverandre. Fargevalg på hjemmesiden og bildenes plassering på den kan ødelegge bilder som ellers ville fått årets pris for beste fotografier. Mitt råd er at du bør prøve å først skape et design med avsatt åpen plass og så ta bilder spesielt til det, det kan være en lærerrik opplevelse og morsom oppgave, en helt ny type foto-jakt. Det gir enorme muligheter til å få seg en hjemmeside der bilder og design passer som hånd i hanske. Forsøker du deg på det motsatte, nemlig å få dine gamle bilder til å passe til hverandre og dernest lage et hjemmeside-design som skal være tilpasset samtlige, så er du på forhånd nesten dømt til å mislykkes - du faller ikke bare mellom to stoler, men like mange stoler som du har bilder du ønsker å plassere. Du må begynne å tenke helt annerledes enn tidligere, ha i tankene at et bilde ikke foreligger som noe ferdig resultat etter at du har tatt det og eventuelt latt det gjennomgå fotoredigering, du er bare halvveis inntil det er plassert i en passende ramme - ditt hjemmeside-design - først da er verket komplett.

Skrevet av June Helene Nilsen