Hei ja...

Jeg er en jente på 25 år som jobber som freelancer innen webdesign og teknisk konsultent innen IT og data. Jeg driver hele businessen fra loftet der jeg bor og er selvlært på absolutt alt jeg kan. Sammen med noen jevnaldrende venner og venninner har jeg gjort stor suksess og skrevet norsk Internet-historie nok til omtale og spalteplass på spalteplass i bortimot samtlige medier i landet. Vi er noen av de få som har blitt grundig rike på å drive et gratis nettsted der inntektene ene og alene har kommet fra sponsor-inntekter i bytte mot reklamevisninger for de. Vi startet med to tomme hender, bare med oss selv som ressurser og en idé, vi sto på, skapte et konsept, bygget oss opp et navn og et godt rykte og ble dermed bare i løpet av noen uker faktisk et varemerke i oss selv som ble lagt merke til og som etter hvert andre forsto de ikke kunne overse eller unngå å forholde seg til. Før jeg nå går skikkelig inn på emnet om hva du kan og bør gjøre for å få noe tilbake gjennom din egen hjemmeside, vil jeg ta grundig for meg litt bakgrunnsstoff du bør ha klart for deg, nemlig om manglende betalingsvilje på nettet.

Om manglende betalingsvilje på nettet
Det er et faktum at det norske folks betalingsvilje for innhold på nettet er lik null uansett produkt eller tjeneste, til tross for høy betalingsevne, og prisen har heller ikke noe som helst å si for dem, for de ville vært villige til å betale det mange-dobbelte, og gjør det også, for det samme eller en dårligere vare og tjeneste offline i den virkelige verdenen - det er rett og slett prinsippet til de fleste nordmenn ikke å betale for ting på nettet. De eier ingen forståelse for at for eksempel skrevne avhandlinger om emner eller annet i digital form skal koste èn eneste kroner, men betaler villig flere hundre ganger det for samme volum i bok- eller hefteform. De kaller enhver som legger ut innhold mot penger på nettet for lurendreiere og beskylder dem for å være kyniske. De eier ingen som helst forståelse for at andres tid og strev har verdi og samme rett til lønn for den jobben som faktisk er utført som det de selv har, og selvsagt får, for sitt eget strev på sin egen arbeidsplass. Dette vitner om ren og skjær egoisme, manglende sosial innsikt og fullstendig uvitenhet om hvordan samfunnet fungerer. Sannheten bak dette fenomenet er at det norske folk i form av Internet-surfere er en gjeng sutrete mennesker, gretne og sure, og noen skikkelig bortskjemte og utakknemlige snyltere som heller leter i ti timer etter noe på nettet enn å betale en tier for å få det opp i hendene allerede de første minuttene foran skjermen. Da kvalifiserer de fort også som ikke noe annet enn stokk dumme, for det viser jo hva de verdsetter sin egen fritid til i samme slengen - tid er penger! Det blir på samme måte som at enkelte millionærer kan finne på å stjele smågodt i byens billigste butikk for i det hele tatt å føle at de har gjort en god handel eller bruke så mye tid på å prute ned en T-skjorte en femtilapp at de i mellomtiden taper titusener av kroner gjennom sin elendige prioriteringsform.

Driver du et nettsted som leverer innhold eller tjenester så vent derfor ingen som helst gehør for en betalingstjeneste fra en alminnelig nettbruker, for de forstår ikke at det å drive enorme nettsteder med mye innhold koster masse penger, penger de som driver dem i hvert fall ønsker å få tilbake så de ikke må kjøre med tap for å underholde andre. Det burde da være logisk nok at til syvende og sist må sluttbrukeren ha forståelse for at å levere vedkommende en tjeneste eller vare koster penger i form av utgifter før det kommer så langt, selv om man helst ville drevet en gratistjeneste for dem, og at disse utgiftene må dekkes fordi man ikke kan holde julaften hver dag på bekostning av egen formue. Det er egoistisk som bare det å tro eller forlange at èn enkel innholdsleverandør skal pådra seg tusenvis av kroner i udekkede utgifter for å glede tusenvis av brukere framfor at disse delte de faktiske utgiftene mellom seg og endte opp med en regning på en krone eller to hver seg. Man godtar det i stort sett alle sammenhenger utenom i den elektroniske handelen. Prinsipielle motstanderne av å betale for ting på nettet har enten ikke fått utdelt et eneste snev av fornuft eller de kan i det hele tatt ikke tenke en eneste klar tanke eller de tror faktisk på ramme alvor at Internet-verdenen er en underholdningsplass skapt for dem av mennesker som driver veldedighet med store personlige tap, både økonomisk, tidsmessig og sosialt. Riktignok så ville de fleste synes det var fint å slippe å betale regninger, men ærlig talt, de fleste forstår da hvorfor og klager sjelden over det, tross alt. Hadde de ikke hatt bruk for penger for å gjøre opp for seg, så hadde det da virkelig heller ikke vært noen vits i å tjene dem - det ville jo bare vært ubrukelige tall og papirlapper som man ikke ville kunne få noe for, så hvem hadde da giddet å jobbe for dem? Nei, de vil ha sin lønn for å kunne betale for andres varer og tjenester, og kan heller ikke forvente annet enn at andre også vil ha lønn for sitt arbeid. De som ikke har forstått det, sitter faktisk bak murer og gitter rundt om i fengsler, ikke bare i Norge men over hele verden, så de fleste folk, samfunn og land har samme oppfatning om at man skal gjøre opp for seg, men det gjelder altså varer i fysisk form, ikke digital som på nett, og brorparten av befolkningen finner det moralsk sett mye lettere å stjele ikke-fysiske varer eller forvente at de skal gis bort helt uten videre, i tilnærmet samme grad som de finner det greitt å tjene seg noen svarte penger eller ljuge litt når selvangivelsen skal fylles ut, mens de ikke kunne tenke seg å begå lommetyveri på gaten for den samme summen.

Når det gjelder folks manglende betalingsvilje på nettet så er fenomenet mer enn bare påfallende, det er nesten en regel uten unntak vil jeg faktisk gå så langt som til å si. De utviser som påpekt en enorm manglende sosial intelligens og forståelse. Hvordan kan det ha blitt slik at å betale prisen for fysiske varer er i sin skjønneste orden, men ikke for elektronisk leverte varer? Det er skremmende mange som argumenterer slik at man nesten skulle mistenke dem for seriøst å tro at Internet ble oppfunnet fordi man ønsket å skape en anarkistisk digital lekeplass uten copyright og opphavsrett der noen få ildsjeler bare skulle dele alt med de store massene i solidaritet og bruke sin egen energi og tid på å gi andre hva de ville ha gratis gjennom egen personlig stadig oppbyggende gjeld og tap av fritid, mens disse andre selv bygget seg opp formue gjennom lønnet tradisjonelt arbeid og sparte inn masse fritid på å komme til et dekket bord av informasjon og underholdning muliggjort ved andres ubetalte slit - populært kalt "the free lunch". Men i så fall tar disse skammelig feil. Opprinnelsen til Internet var ARPANET, skapt av det amerikanske forsvaret på 1960-tallet. Først var kommunikasjonsmediumet lukket, kun til militært bruk altså, deretter fikk forskere, også fra andre land som USA stolte på, etter hvert slutte seg til å bruke linjene og ressursene (maskinkraften), og blant de første ikke-amerikanske nodene som koblet seg til, var de norske. Rundt 1990 opphørte ARPANET å eksistere og nettet ble gjort tilgjengelig for databrukere generelt, og fra å være et delt (men lukket) kommunikasjonsnett det militære i mellom og forskere i mellom, for utveksling av sikkerhetsstemplet informasjon under den kalde krigen, var det nye åpne nettet, Internet, altså et tilgjengelig nett for vanlige folk, og det ble også gitt klarsignal for kommersielle foretak å drive business på det, noe som før hadde vært utelukket. Dette er det Internet vi alle har å forholde oss til og som er vår elektroniske arena, og det må ikke forveksles med ARPANET som nærmest var som et P2P-fildelingsprogram å regne mellom mennesker som hadde behov for å dele opplysninger og informasjon i forbindelse med sitt yrke. Selvsagt ville det vært fint om alle kunne underholde hverandre eller utveksle informasjon med hverandre gratis i et eneste stort og idyllisk ideal-samfunn, men for det første krever det at nettopp absolutt alle gjør det og ikke bare noe få produktive som slaver for latsabbene uten at det blir verdsatt, for det andre er det et ordtak som sier at man ikke kan leve av å klippet håret på hverandre, så da gjenstår bare en løsning på problemet som kan tilfredsstille samtlige parter, nemlig at alt på nettet er gratis for forbrukerne samtidig som de som leverer alt dette også kan få lønn som fortjent, og det er faktisk mulig, men det krever en omveltning som jeg nå skal redegjøre for og lansere idéen til her i det neste avsnittet.

De store nett- og linjeleverandørene, som altså selger Internet-tilgang, slike som Telenor o.s.v. selger i utgangspunktet tilgang til en enorm, men tom, harddisk kalt Internet, totalt ubrukelig med andre ord. Disse har ikke bidratt en døyt til innhold på nettet, derimot tjener de fett på at andre stadig legger ut mer og mer som brukerne logger seg på for å frotse i, se på og bruke tid til å utforske og la seg underholde av. Tidligere tjente teleleverandørene fete summer pr. minutt på telleskritt via analoge modem, deretter var det volum av data som gikk gjennom linjene som gjorde dem rike og nå faste oppkoblingspriser. De som gjorde, og fortsatt gjør det, mulig for disse konsernene i det hele tatt å tjene penger er de som legger ut innhold og tilbyr tjenester på nettet. De nettstedene som folk bruker mest tid på er de som i hovedsak gir linjeleverandørene penger inn, og den eneste rettferdige løsningen ville således være en modell der en viss prosent av overskuddet til disse linjeleverandørene ble fordelt mellom disse nettstedene tilmålt på bakgrunn av trafikk i form av besøkstall, for uten innhold levert fra disse er Internet absolutt ingen verdens ting bortsett fra en formatert harddisk. Derfor synes jeg min selvutklekkede idé om at linjeleverandørene burde betale en del av sine inntekter tilbake til innholdsleverandørene er meget god og ikke minst rettferdig. I tillegg ville jo da kvaliteten på innholdssidene kunne forventes å stige betraktelig i kampen om kronene og ørene da de konkurrerte mot hverandre uansett bransje og kundene ville få mye mer igjen for den samme prisen. Dersom alle som drev meningsfylte nettsteder fjernet dem derimot, så ville linjeleverandørene gå konkurs like fort som kundene forsvant, sannsynligvis i løpet av et par uker eller maks èn måned eller den oppsigelsestiden folk hadde kontraktfestet. Det ville bli som å sitte å lytte til summetonen uten å ha mulighet til å ringe noen.

Jeg mener at forholdene pr. idag ikke er holdbare og at det ikke ligger til rette for en vekst i innhold rettet mot det norske folk på nettet på grunn av feil mental innstilling. Internet som konsept kan faktisk falle på grunn av folks manglende vilje til enten å bidra eller betale en rimelig pris for andres bidrag. Ellers er altså de samme menneskene mer enn villige til å sløse om seg med penger, enten det er for flaue SMS-vitser, TV-avstemninger til mange kroner pr. stemmeavgivning, ringetoner eller logoer til mobiltelefonene sine, bare for å nevne noen få totalt unyttige million-omsetninger som i hvert fall ikke er verd pengene sine. Nettstedene straffes rett og slett fordi de var alt for snille i starten, i Internet's barndom, folk har fått levert gratistjenester der alt for lenge og klarer beintfram ikke å omstille seg, ja faktisk i over ti år var stort sett alt gratis, men kostnadene for drift må til syvende og sist hentes inn for å unngå et evig tap og underskudd som vel de færreste er interessert i å godta og bære for at andre skal kunne underholdes, og særlig mister man lysten til det når man ser hvor gjerrige de samme disse er både på sin egen tid, sine egne penger og til i det minste å bidra med noe på nettet selv for igjen å underholde andre! Helst sitter de bare på rumpa og kritiserer høylydt gratistjenestene uansett hvor gode de måtte være.

Paradoksene her står jo i kø, for det første er det de som vil ha mest (les: "alt") gratis som også selv bidrar minst og for det andre så selger som sagt det å avgi stemmer mot betaling og andre totalt meningsløse konsepter i fleng, mens de som gir ti, hundre eller tusen ganger så mye igjen for den samme summen ikke selger i det hele tatt grunnet folks merkelige oppfatning og handlemønster. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å se logikken her og forstå hvorledes folk prioriterer. En stakkars innholdsleverandør får på den ene siden lett stempelet pengegrisk når han eller hun ikke er villig til å betale av det lille vedkommende selv har og dertil ta opp lån for å underholde andre gratis, mens på den andre siden er min erfaring den at folks sære prinsipper og tydeligvis medfødte mistenksomhet gjør at de lurer seg selv, enkelte ganger så kraftig at når de endelig har funnet det de leter etter, innhold uten å betale for det, faktisk helt gratis vare, så nekter de å tro på det, de mener det er for godt til å være sant, og i frykt for at de ikke forstår hvor fellen ligger, så benytter de seg ikke av det fantastiske tilbudet likevel men i stedet går rundt og mumler om at det sikkert er svindelDet kan til tider virke som om alle negative mennesker er samlet på nettet, dessverre, for de er alltid meget tydelige og gjør mye av seg i alle sammenhenger, altså også når de får ting servert gratis så er selv ikke det bra nok! Hvordan skal verden forholde seg til slike mennesker? De virker jo totalt ustabile, useriøse og er en trussel både mot seg selv og samfunnet forøvrig - skal man le eller gråte av dem og utsagnene deres, eller bare overse dem? Noen ganger er det lett å miste lysten for godt til å gjøre noe som helst for å glede andre, for slike tilbakemeldinger er virkelig drepende, selv om man skulle bli mange-millionær på å høre de. Så nå vet du litt mer om hvor du som hjemmeside-bygger står og hva du kan forvente deg. Det har ikke vært meningen så langt å skremme deg, men heller forberede deg så skuffelsen ikke blir for tung eller at negative og lite konstruktive tilbakemeldinger tar motet fra deg og knekker deg fullstendig. Vet man hva man går til, er det lettere på grunnlag av redegjørelsen ovenfor å ta det hele som en mer generell tendens enn et personlig nederlag. I hvilken grad du berøres av problemstillingen er selvsagt meget avhengig av hvorvidt formålet med å lage en hjemmeside er å tjene penger eller ei.

Hva har du igjen for strevet?
Etter å ha nedlagt en masse tid og krefter i et nettsted melder gjerne spørsmålet seg om hva du har igjen for det. For mange er det nok tilfredsstillelse i å vite at de på egenhånd har klart å bygge et flott og nyttig nettsted, for andre er målet å tjene flest mulig penger. For sistnevnte gruppe vil sannheten ramme hardt, nemlig akkurat som jeg har skrevet avsnitt på avsnitt om nå, at det kan virke bortimot håpløst å lage en hjemmeside som gir inntjening, og tilsynelatende er det bare umoralske sider som lønner seg. Men det står og faller på fantasien og kreativiteten også, dessuten kan et nettsted gi andre former for avkastning og utbytte enn penger, som for eksempel nye venner og bekjente, interessant menings- og informasjonsutveksling med diskusjonspartnere eller samme glede som enhver annen hobby man har. Men la oss nå holde oss til knitrende sedler og klingende mynt. Tilvirker du noe du kan selge eller er håndverker eller kan tilby andre produkter eller tjenester, så er løsningen ganske klar, nemlig å lage en hjemmeside om emnet, reklamere flittig for den og håpe på å få flest mulig betalende kunder via den. Ellers, hvis du faller utenfor denne massen men har mange besøkende, vil jeg mene at dine mest sannsynlige sjanser til en form for inntjening ligger i å promotere andres. Du kan for eksempel forsøke å selge reklame-plass mot fastpris til andre, såkalte sponsorer, det vil si slike som enten tror de kan gjøre det salgsmessig bedre enn deg men innser at du har trafikk de trenger eller som tror du gjør det veldig mye bedre enn de selv og dermed ønsker en liten del av den samme kaken, etter prinsippet om at når det regner på presten så drypper det litt på klokkeren også, i en bransje hvor nettsted-eiere ellers er like skeptiske til hverandre og samarbeid som to skorpioner som parer seg.

Men tro ikke at du kan leve av inntektene, hverken av dette eller noen av de andre "tjen penger"-konseptene som tilbys på nettet, du vil neppe engang klare å dekke dine egne utgifter i forbindelse med tilkoblingsavgiften. Den eneste måten å dra inn tusenvis av kroner (med god trafikk kan du klare titusener hver eneste måned, og kanskje så mye som en halv million i året eller mer) på er via umoralsk virksomhet, det er altså det eneste som virkelig har vist seg å selge bra på nettet - dessverre, vil jeg si, for alle de som bygger opp strålende nettsteder og må gi opp på grunn av økonomisk tap og manglende interesse og oppslutning. Derimot finnes det håp for de som ikke tenker på en hjemmeside som sitt hjertebarn, men som en kynisk investering i likhet med aksjer og auksjonsobjekter, for enkelte har faktisk hatt størst suksess ved å nedlegge usannsynlig mye energi, tid og arbeid i ikke bare å bygge opp et godt besøkt nettsted, men samtidig gjøre det til et varemerke, gjerne ved å sprute inn en hel masse av både egne og andres penger i prosjektet, for deretter å selge det igjen med høy fortjeneste, nok en gang til slike som tror de kan gjøre alt så mye bedre og omgjøre og forvandle det til en pengemaskin i stedet for et pengesluk. Dette krever dog et konsept som slår an i stor skala og er attraktivt for pengesterke aktører i markedet, og satsingen kan være mislykket og dermed forgjeves og ikke uten risiko.

Det er dog en annen inntektskilde som kan være god og fullstendig trygg å satse på, og det er gjennom å delta i et affiliate-program, det vil si en ordning der du enten mottar en fast sum eller en bestemt prosentsats i provisjon av salg til besøkende som via en link fra din hjemmeside kommer til der varen eller tjenesten kjøpes. Konseptet er bra, du slipper selv å ta ansvar for - og hånd om - transaksjoner og handelsvare, og din andel er som regel meget høy. Haken ved det er selvsagt at du da igjen er avhengig av å ha bra med trafikk av betalingsvillige brukere for at det skal generere noe som helst for deg. Den observante leser vil her straks se muligheten til nå å slå to fluer i ett smekk ved å opprette sitt eget affiliate-nettverk og få andre ivrige hjemmeside-byggere til å linke til seg i stedet og la de gjøre jobben for seg såvel med hensyn til trafikk som med salg, noe som selvsagt er fullt mulig å gjøre og få til. Men jeg synes ikke at du skal være så opptatt av dette med å tjene penger når du bygger din første hjemmeside, i hvert fall ikke når det ikke er det som er hovedformålet i utgangspunktet. Det er noe du heller kan tenke på i andre omgang, og så prøve deg fram og se hva som fungerer for deg, jeg har nemlig størst tro på at hver og èn selv best vet hva ens egen hjemmeside er god for og hva slags besøkende den klarer å tiltrekke seg, og på grunnlag av det bør være i stand til å tilrettelegge og skreddersy noe mer målrettet enn jeg eller noen andre generelt kan skissere opp uten selv å ha klare fakta på bordet.

C :-)